Litteraturformidling.

Sortlands 10 punkter

Refleksjoner rundt Sortlands ” 10 ting eg trur eg har tenkt på når det gjeld å skriva for ungar og unge.”:
Vi synes at Sortland er genuin i måten han tar opp sårbare temaer for barn. I boken alle har eit sultent hjerte, tar han opp tema som tenåringsgraviditet. Med tanke på at han er en mannlig forfatter, er han svært god til å sette seg inn i situasjonen til en gravid tenåringsjente. Vi ser dermed at Sortland har en god evne til å sette seg inn i situasjonen til hovedpersonen, noe som tyder på at han har gjort god research når det kommer til temaer han tar opp. Det merker vi også i ”Kva tåler så lite at det knus om du seier namnet på det? av Sortland. Hvor han tar opp temaer som kjærlighet og døden, og følelser rundt dette, uten at det oppleves som klisjé.

Videre er Sortland flink til å integrere kunst i barnelitteraturen. På den måten vekker han interesse for kunst hos barn ved å integrere det i skjønnlitteraturen enn at elevene blir nødt til å lese faglitteratur for å få informasjon om slike emner.

I punkt 8 nevner Sortland at man skal være ”loyal mot knehøyda”. Vi kan si at Sortland velger ikke ”enkle” løsninger når han skriver for ungdom, han tør å ta opp vanskelige og såre temaer. Sortland undervurderer ikke ungdommen med andre ord, han skriver på en ”voksen” måte, slik at han ikke virker nedlatende ovenfor ungdom.  Han skaper videre en forståelse for de vanskelige temaene ved å skildre tankene til hovedpersonene, og sette leseren inn i deres situasjon, som er med på å skape empati.

Sadef, Mari, Martine, Stine og Zana.

Sakprosa i Skolen.

Sakprosa er, kort og enkelt forklart, all litteratur som ikke er skjønnlitteratur. Artikkel, leserinnlegg, taler, kåserier og til og med oppskrifter. Jeg vil selv si at det ligger litt i navnet SAKprosa at slike tekster er mer eller mindre saklige.

Jeg synes timen vi hadde i dag, med sakprosa som tema, var veldig morsom egentlig. Vi koste oss med litt forskjellige oppgaver, som f.eks en avisartikkel om ei som hadde "vunnet" 5,3 millioner, men hun hadde så klart mistet kupongen som kunne bevise at hun hadde vunnet. Var gøy å prukke avisartikkelen litt fra hverandre og se på hva slags virkemidler som hadde blitt brukt. I tillegg skulle vi lage en sakprosatekst ut av et avsnitt fra Kurt blir Grusom av Erlend Loe.

Alt i alt, så synes jeg dette var en lærerik norskøkt.

Retorikk og Muntlighet.

Å kunne utrykke seg muntlig med en viss ferdighet er en evne som både kan læres og utvikles.  Dette er jo noe vi stadig jobber med i norskfaget med muntlige framføringer og slikt. Men så klart er det ikke bare evnen til å tale som gjelder, det er også spesielt viktig å kunne lytte til det andre sier. Å kunne lytte er en viktig evne, fordi det vil gi deg adgang til en del viktig informasjon om både tema som taleren snakker om og taleren selv. Dette kan jo være informasjon som er god og ha hvis man selv havner i en debatt med nevnte taler, for eksempel. Jeg tror man kan lære mye av å høre på andre prate.

Hvis man klarer å utvikle sin egen evne til å utrykke seg muntlig, vil man også bli flinkere til å kommunisere med andre, man vil virke mer forståelsefull og fattet og man vil sannsynligvis få et bedre ordforråd, som igjen øker troverdigheten når man holder en tale, eller skal diskutere i en debatt...

Fantastisk litteratur.

Er det noe jeg setter pris på, så er det fantastisk litteratur. Er det en evne jeg lider av, så er det min evne til å "forsvinne" inn i boka. Boka må jo så klart være en god bok. Hva som definerer en god bok, etter min mening, er en bok som viser deg noe fantastisk, samtidig som den får deg til å tro på det.

Fantastisk litteratur er jo en form for eskapisme, hvor man kan reise fra den virkelig verden og inn i en ny, fantastisk verden. Så klart kan man gjøre slike ting med hjelp fra filmer og musikk også, men det er noe spesielt med det å holde en god bok i hendene og kjenne at man forsvinner inn i teksten.

Språkkontakt.

Jeg er ikke noen ekspert når det kommer til forskjellige språk, men jeg mener selv at jeg har en god sråkforståelse både skriftlig og muntlig, og jeg synes ikke det er vanskelig med forskjellige dialekter, crossing, dansk, svensk eller engelsk.

Jeg har selv gått på internasjonal skole i Spania, hvor man trygt kan si at det var godt og blandet med forskjellige mennesker og språk. Undervisningen foregikk på engelsk, men samtalene mellom oss elever inneholdt både spansk, engelsk, dansk, italiensk, norsk og svensk. Alt utifra hvilket språk eller ord som passet best inn i setningen. "I hate brunost", ble mye brukt av mine engelske medelever, men også setninger som "Hey guapa, what you on about?" osv.  Dette var ikke bare for å gjøre seg fortstått blandt medelever, men også fordi det ga oss et slags internt språk. Ikke at det var helt uforståelig for andre, men det gjorde oss litt spesielle på en måte, det ga oss en ny identitet.

Jeg ble ikke bare flinkere i engelsk, men jeg fikk også inn dagligtalen. Man kan være faglig flink i mange språk og vite hvordan ord skal bøyes osv, men når man mesterer dagligtalen, ord og uttrykk som ikke står i grammatikkboka di, først da føler jeg at man har fått en fot innenfor språket. For min del, så føler jeg ikke at jeg kan si at noen mestrer et språk bare fordi de kan reglene for det, jeg føler at man må ha riktig uttale, ordforråd og forståelse for hva forskjellige fraser og uttrykk betyr, før man kan si at man mestrer det. Synes jeg.....

Norsk som andrespråk.

Dette blir vel mer eller mindre en liten tankeblogg, kanskje ikke av den forståelige typen, men jeg får da i det minste reflektert litt selv, og det er jo bra :)

Det å kunne kommunisere og utrykke seg og gjøre seg forstått, er veldig viktig i dagens samfunn. Hvis man ikke klarer dette på noen som helst måte, blir man fort utstøtt. I skolen er det viktig at alle føler seg inkludert og at alle blir sett og hørt. Når barn med flerkunlturell bakgrunn kommer inn i den norske skolen, er det viktig at de vet hvordan man skal kommunisere med barn som har norsk som morsmål. Dette er viktig fordi det skaper en trygghet å vite at man har venner rundt seg som forstår deg og får deg til å føle at du hører til der du er.

Barn, ungdommer og voksne som ikke har norsk som morsmål, men som har et godt ordforråd på sitt eget språk, har lettere for å lære seg f.eks norsk, har jeg hørt. Hvorfor det egentlig? Det jeg automatisk tenker da, er at de har flere ord å bruke, på en måte. De har lettere for å forstå at en ting eller et ord kan ha flere navn eller betydninger, fordi de vet selv at det er slik i deres eget språk... Samtidig tenker jeg at norsk kanskje ikke er det letteste språket å lære seg. Og for at det ikke skal virke uoppnåelig, så må vi få inn folk som har evnen til å lære bort og få andre til å forstå hvordan norskspråket er satt sammen. Det er ingen enkel oppgave heller, ikke for noen, men kanskje den nye generasjonen med lærere vil takle den?

Vurdering.

Når vi snakker om vurdering i norskfaget, tenker jeg ofte på hvordan det føltes å få tilbakemelding og å bli vurdert når jeg selv gikk på ungdomskolen. Jeg kan ikke huske at vi fikk noen spesifikke kriterier vi måtte følge for å oppnå best mulig karakter, annet enn hvor mange sider vi skulle skrive og hva det skulle handle om. Det gjorde meg ikke noe særlig der og da, men når jeg tenker på det nå som jeg har blitt eldre og selv skal lære hvordan man vurderer en tekst, så tenker jeg at jeg nok hadde hatt veldig godt av å få en skriftlig tilbakemelding med tips og forslag på tekstene jeg leverte inn, i stedet for en karakter og en liten setning om hvordan teksten min var sånn helt generelt.

Vi har snakket mye om forskjellige typer for vurdering i norskøktene, og hvordan disse kan brukes. Summativ vurdering er en sluttvurdering eleven får på slutten av skoleåret, en form for oppsummering av elevens prestasjon i løpet av hele skoleåret. Her får også eleven sin sluttkarakter i det eventuelle faget. Jeg har fundert litt på muligheten for å kun gi tilbakemeldinger på elevenes tekster i løpet av skoleåret deres, og ikke karakter, da karakterer har en tendens til å ta fokuset bort fra hva eleven kan gjøre for å oppnå et bedre resultat neste gang. For meg, så virker karakterer så "endelige", da man føler at når en karakter er satt, så er det ikke noe man kan gjøre med den. Dette har jeg ofte hørt fra lærere også: "Nå er karakteren satt, så er det ikke mer man kan gjøre med det". Så klart følger de som regel opp med: "Bortsett fra å prøve å gjøre det bedre neste gang". Dette er så klart ikke ment som at det ikke er noe man kan gjøre med karakterene sine, misforstå meg rett, men for en ungdomsskoleelev kan det faktisk høres sånn ut, spesielt hvis man ikke får en ordentlig tilbakemelding/vurdering på tekstene sine. Så hvorfor ikke prøve å kun gi elevene en god vurdering på alle tekstene de leverer inn, altså en formativ vurdering, for så å ha en veiledningstime med hver enkelt elev etter første halvår, for å la elevene få vite hvordan de ligger an så langt karaktermessig, og så ha den summative vurderingen på slutten av skoleåret hvor de da får den endelige karakteren? Elevene har da, gjennom hele skoleåret, fått tilbakemeldinger på hvordan de ligger an og de har fått sjansen til å jobbe mot et bedre resultat. Dette er noe jeg godt kunne tenkt meg å prøve ut når jeg selv blir lærer.

Jeg synes ikke akkurat vurdering er en enkel sak og hanskes med, spesielt som lærer, da det er så mange faktorer som spiller inn. Men etter som jeg har lært mer og vært i praksis, så har jeg fått mer erfaring med dette. Jeg har lært at kriteriene vi setter for elevene, er like viktige for meg som lærer, da det er disse jeg selv skal gå etter når jeg retter. Kriteriene skal også stemme med hva elevene skal ha vært igjennom og lært, og de skal også stemme med LK06.

Med tanke på kriterier, så mener jeg at dette er noe elevene også burde få være med å bestemme. Ved å bruke elevmedvirkning, vil elevene føle seg inkludert, samtidig som de blir mer klar over hva de faktisk skal oppnå i løpet av skoleåret.

Selv om jeg fortsatt synes at vurdering er komplisert, så synes jeg også at det er litt spennende å jobbe med, da jeg føler at jeg selv gikk glipp av muligheten til å gjøre det enda litt bedre i løpet av min egen skolegang. Jeg som lærer, vil bidra til at flere elever får muligheten til å forbedre seg ved hjelp av ordentlig vurdering. 

Forelesning om lesestrategier og leseforståelse!

Hallo alle sammen!

Vi i gruppe 1 har skrevet denne bloggen sammen :)

Gjort:

Forrige uke hadde vi en økt som omhandlet lesestrategier. Da gikk vi gjennom mye vi kunne fra før, men vi lærte også noe nytt.

Lært:

Vi hadde blant annet en aktivitet der alle studentene fikk utdelt en konvolutt med et ark i. Det vi ikke visste var at noen hadde fått et ark der det sto instruksjoner på norsk, mens andre fikk de samme instruksjonene på arabisk. Da forsto vi alle sammen viktigheten av leseforståelse, i og med at det var umulig for de som hadde fått et ark med arabisk å forstå hva de skulle gjøre. Det hele endte med at de hermet etter de andre, men det er klart at de følte seg ganske forvirret med tanke på at de egentlig ikke visste helt hva som skjedde.

Lurt:

Det vi tenker at vi har lyst til å gjøre er at vi vil prøve ut forskjellige typer oppgaver på elever i praksis, og dermed demonstrere for dem hvor viktig det er å faktisk forstå det man skal lese. I forhold til arbeid med lesestrategier ser vi for oss at en type stasjonsarbeid kunne vært en god arbeidsmetode for å lære seg diverse strategier, og dermed finne den som passer for hver enkelt.

Xoxo, gruppe 1!

Akademisk Skriving :)

Hallo alle sammen!

I går (Fredag 26.08.11) hadde vi om akademisk skriving. Jeg fikk med meg mye nyttig og litt ny informasjon om akkurat dette. I tillegg synes jeg det var en flott at vi gikk igjennom alt sammen så grundig, for nå er jeg mer sikker på hvordan jeg skal skrive en akademisk tekst og hvordan jeg skal bruke henvisninger. 

Jeg har vært litt usikker på dette før, og har stadig måtte sammenligne med andre eller dobbeltsjekke at jeg ikke har gjort feil når det kommer til henvisninger og sitater og alt det der. Det er jo en veldig kjip ting å få feil på, og tillegg kan du bli tatt for "juks", hvis du ikke gjør det riktig, og det har jeg ikke noe lyst til akkurat. Alt i alt, var den en veldig bra og informativ dag!

Hademmmm!   

Mitt første blogginnlegg

Dette er en fagblogg som skal brukes i sammenheng med norsk 2011/2012. Wooohooo :D